Tittelen statsminister ble tatt i bruk i forbindelse med unionen med Sverige. Opprinnelig refererte den til den norske regjeringens representant i Stockholm. Det var først i 1873 at tittelen ble tatt i bruk for lederen av den norske regjeringen. Fra 1873 til i dag har vi hatt 35 statsministre, og tre av dem kom altså fra Østfold:
Christian August Selmer var født i Fredrikshald (Halden). Han ble utnevnt til statsminister i 1880 og skulle bli en av de mest kontroversielle vi har hatt. Selmer kjempet innbitt mot stortingsopposisjonens ønske om parlamentarisme. Det endte i 1884 med riksrettstiltale, og kong Oscar II så seg nødt til å ofre Selmer. Kort tid etter ble parlamentarismen innført som prinsipp i Norge.
Peder Kolstad ble født i Borge. Han ble lærer og bestyrer på Kalnes jordbruksskole, og innvalgt på Stortinget for Østfold fra 1922. I mai 1931 ble han den første statsminister for Bondepartiet, men regjeringstiden skulle vise seg å bli kort. Han døde allerede i mars 1932. Kolstads regjeringstid ble preget av de økonomiske krisetidene, og flere omstridte saker.
Oscar Torp var født på Hafslund i Skjeberg. Han ble aktiv i arbeiderbevegelsen i Sarpsborg, og var i mellomkrigstiden en ledende person i Arbeiderpartiet. Han hadde flere ministerposter både i Nygaardsvolds og Gerhardsens regjeringer. I 1951 ble han utnevnt til statsminister for Arbeiderpartiet, og var det fram til 1955.
I tillegg til disse tre, var to av unionstidens statsministre i Stockholm født Østfold. Georg Sibbern fra Rygge var statsminister i hele tretten år, fra 1858 til 1871, mens Gregers Gram fra Moss var statsminister i to perioder, fra 1889 til 1891 og igjen fra 1893 til 1898, under Høyre-regjeringen til Emil Stang.
I flere av IKA Østfolds arkiver kan vi finne spor etter disse statsministrene. Blant annet var Torp aktiv i arbeiderbevegelsen og ansatt ved Sarpsborg e-verk, mens Kolstad var bestyrer på Kalnes jordbruksskole. Disse arkivene finnes nå bevart i vårt depot "for evigheten".
