Om IKAs arbeid for sikring mot skjeggkreskader

Tekst og foto: Antonia Reime Aabø, IKA Østfold

Skjeggkre, Ctenolepisma longicaudata, likner sølvkre, men er større, har hårete kropp, og trives i tørre omgivelser. I Norge ble skjeggkre registrert for første gang i 2013, og har siden slått seg til i offentlige bygg og privatboliger over hele landet. Bølgepapp har vist seg å være særlig attraktiv for skjeggkre, og den er ofte blindpassasjer i emballasjen på varer og pakkepost. Dietten består gjerne av det den finner i støv og skitt: proteiner, stivelse, plantefibre og muggsopp, men den kan også leve på cellulose og gjøre stor skade på papirmateriale. Det er dårlig nytt for oss i arkivsektoren som skal ta vare på eldre og avsluttede arkiver med både rettighetsdokumentasjon og kulturarv.

Da vi oppdaget skjeggkre hos oss forsøkte vi å gjøre forholdene i bygget vårt så lite attraktive for dem som mulig. Vi fjernet alle pappesker som var plassert direkte på gulv, og kjøpte inn plastpaller for mottaket. Renholdet i magasin, ordningsrom og lager fikk mer fokus, og skoovertrekk ble tatt i bruk i magasin. I samråd med fagpersoner på preventiv konservering ved andre arkiv-, bibliotek- og museumssektoren, og biologer med kompetanse på skadedyr, ble temperaturen i magasin satt ned fra 20 °C til 15 °C grader, og relativ luftfuktighet senket fra 50 % ned til i overkant av 40 % RH. Under disse forholdene skal livsvilkårene for skjeggkre bli så dårlige at reproduksjonen bremses kraftig eller stopper helt. Det kom ikke lenger nymfer eller små kre i limfellene. Men voksne skjeggkre ble fortsatt registrert. Overgangene mellom magasin og arealer uten klimastyring ble sikret med dobbeltsidig teip.

I Sør-Sverige og videre nedover i Europa har skjeggkre vært et problem i kulturinstitusjoner i en årrekke. Og som med andre skadedyr i arkiv og museum, er det ikke enkeltfaktorer som har blitt løsningen, men en kombinasjon av flere tiltak og en helhetlig tilnærming. Det er utarbeidet en europeisk standard som beskriver metoder for håndtering av insekter, muggsopp og annen mikrobiell vekst i kulturinstitusjoner: «Conservation of Cultural Heritage – Integrated Pest Management (IPM) for Protection of Cultural Heritage.» Som medlem i den internasjonale standardiseringsorganisasjonen CEN, er Norge forpliktet til å implementere denne. I 2016 ble derfor IPM-modellen fastsatt i «Norsk Standard NS-EN 16790: Integrert skadedyrkontroll – IPM for beskyttelse av kulturminner».

Forebyggende tiltak er alltid bedre og mer kostnadseffektive enn redningsarbeid og sanering. IPM er kostnadseffektiv fordi den systematisk identifiserer risikopunktene så innsatsen kan konsentreres og ressursene brukes der effekten er størst. Utfordringen er at alle ledd i organisasjonen må være klar over viktigheten av sin egen rolle for at programmet skal fungere.

Hovedmålet vårt var å bli kvitt skjeggkreene som hadde slått seg til i bygget, og å unngå å få inn nye utenfra. For å få implemert et godt IPM-program på kort tid, reiste fagansvarlig for preventiv konservering på hospiteringsopphold ved de institusjonene med lengst erfaring med metoden; Natural History Museum og National Archives i London. 

Etter å ha kartlagt hvordan skjeggkre kom seg inn i bygget, hvor de oppholdt de seg, fant mat, og formerte seg, ble det klart hvilke tiltak vi måtte gjøre. Vi begynte å undersøke nøye alle vareleveranser og pakker som kom. Alt blir satt i ventesone av dobbeltsidig teip ved ankomst i påvente av sjekk. Det dukket stadig opp nyankomne skjeggkre i teipen, fraktet inn med post og varer fra rundt omkring i landet.

Det kan ta tid å kartlegge forekomst av skjeggkre lokalt hos en arkiveier ved hjelp av limfeller. Og emballasjen arkivmaterialet pakkes og oppbevares i før avlevering til depot kommer som oftest uansett fra varelager med høy risiko for skjeggkre. Konklusjonen i samråd med biolog og skadedyrspesialist ble derfor å fryse alt arkivmateriale som kommer inn til oss. Ved ankomst blir materialet satt i karantene fram til frysing.

Da IPM som modell oppsto, var det som et resultat av ønsket om et alternativ til sprøytemidler ved bekjempelse av skadedyr. I følge skadedyrfirmaer har tradisjonell kjemisk bekjempelse av skjeggkre imidlertid vist seg å være vanskelig. I motsetning til insekter som maur og veps, samles og formerer ikke skjeggkre seg i tuer og bol. Isteden legger de eggene sine, der de måtte komme over et passende sted med riktig luftfuktighet, god temperatur, og tilgang til mat. Det kan være en hvilken som helst liten sprekk, i en arkivboks eller bølgepappeske, under en gulvlist, inni himlingsplater, bak en dørkarm eller gipsplate. Med klekkesteder så spredt i en bygning, er det lite effektivt å sprøyte. Vår erfaring fra de av våre eiere der skadedyrfirmaer har foretatt kjemisk bekjempelse, er at skjeggkreene dukker opp igjen etter en stund.

En annen side av saken er at vi som jobber ved arkivdepoet håndterer store mengder arkivmateriale fra ulike eiere. Dersom det har vært brukt kjemiske insektsmidler i lokaler vi mottar arkiver fra, blir restene som henger igjen i støv og emballasje en helserisiko for oss som skal håndtere dette materiale hver eneste dag. Den gode dialogen vi har med eierne våre har blitt viktig også i IPM-arbeidet vårt, slik at vi kan involveres før kommunene setter inn eventuelle kjemiske behandlingstiltak hvis de oppdager insekter. 

Skade: Insekter i lepisma-familien skraper løs fibrene i papiroverflaten før se spiser dem. Der det er skrapet gjennom hele papiret, er skaden synlig som hull.

Lurer du på noe? Ring oss og spør!

--------------------------------------------------------------------------------------------

Folkehelseinstituttets rapport "Skjeggkre – Biologi og råd om bekjemping" (.pdf)

Artikkel fra bladet Arkheion om IKA Østfolds arbeid med skjeggkreproblematikk (.pdf)