I 1902 ble det notert i hjemstavnsprotokollen på bildet under at den da 62-årige Karoline Niklasdotter var blitt syk, og trengte hjelp av fattigkassa til livets opphold. Hun bodde da på Hvaler, men fattigvesenet i øykommunen ba etter gjeldende regler om refusjon fra Idd. Her hadde Karoline hadde bodd i mange år. Den lille beretningen om henne i protokollen er samtidig en beretning om mange av svenskene som fant veien til fylket vårt, ikke minst for å jobbe i granittindustrien langs Østfold-kysten, på slutten av 1800-tallet. I 1876 innvandret trebarnsmoren Karoline til Idd fra Skee sogn nord i Bohuslän. Etter at hun ble enke i 1897, flyttet hun til sine barn. Sønnen var blitt stenhugger, først på Kjøkøy sør for Fredrikstad, og senere på Spjærøy på Hvaler. De to døtrene var også gift med stenhuggere:
Magnus Olson fra Ed var 61 år da han ankom Idd. Han hadde hatt en omflakkende tilværelse, og måtte til slutt be om hjelp, siden han hadde fått gikt og ikke lenger kunne tjene til livets opphold. Det står å lese i protokollen at han hadde tre sønner. To av dem bodde på Bakke i Idd, men de kunne ikke ta seg av faren. Den siste, Karl Oscar, bodde i Sarpsborg. Der hadde han fått jobb på Borregaard Kemiske Fabrik, og hadde en tid forsøkt å hjelpe faren.
De to korte beretningene forteller om en tid da svensker flyttet i hopetall til Østfold. Det var dårlige kår på bygdene i de svenske grenseområdene. Østfold opplevde en voldsom industriblomstring fra siste halvdel av 1800-tallet, noe som lokket mange svensker på utkikk etter arbeid over grensen. Unge jenter fikk tjeneste på gårder eller i byene, eller på av de mange fabrikkene. Unge menn var det nærmest et umettelig behov for til veiarbeid, teglverk, sagbruk, fabrikker og granittbrudd rundt om i fylket. Unionen mellom de to rikene frem til 1905 gjorde det også enkelt å vandre over grensen og slå seg ned i nabolandet.
Selv om det var vanlig å flytte fram og tilbake over grensen, var det også mange av de innvandrede svenskene som slo seg ned for godt i Østfold. Det var gode fremtidsutsikter for mange i Norge, og de ble viktige ressurser for lokalsamfunnet de kom til. Men som fattigprotokollene viser, gikk det dessverre ikke like bra for alle. Selv i Østfold, som hadde arbeid til mange, rammet både arbeidsledighet, sykdom og armod også mange av svenskene som søkte et bedre liv på denne siden av grensen.
Østfold-samfunnet gikk gjennom en stor forvandling for litt over hundre år siden. Uten svenskene som flyttet hit, kunne det samfunnet ha sett annerledes ut. De ble en viktig del i byggingen av det Østfold vi lever i i dag. Så tusen takk, kjære nabofolk, og gratulerer med dagen!
