Katti Anker Møller er en av de store pionerene innenfor kvinnesak og sosialpolitikk. Født i 1868 fikk hun oppleve at Norge gikk fra jordbrukssamfunn til et moderne industrisamfunn. Et skifte som skapte store utfordringer for arbeiderbefolkningen; med trangboddhet, feilernæring, og høy spedbarnsdødelighet. Tuberkulose og sykdommer var utbredt, og kvinner og barn var spesielt utsatt.
Katti Anker Møller vokste opp i et intellektuelt miljø, og utdannet seg som lærerinne på en privat lærerskole i Kristiania i en tid da høyere utdanning for kvinner fortsatt var svært uvanlig. 20 år gammel giftet hun seg med sin fetter, Kai Møller, som var godseier på Thorsø Herregård i Torsnes kommune, og ble husfrue der. På Thorsø kom hun nært innpå både ansatte og de mange husmannsfamiliene, og så hvordan konene slet med altfor store barneflokker. Hun så pur unge tjenestejenter fortvile over å ha blitt gravide uten å ha en mann til å støtte seg til. Og hun leste stadig i avisene om mødre som i fortvilelse tok livet av de nyfødte barna sine. Katti Anker Møller ville gjøre noe med disse forholdene. Hun engasjerte seg i politikk, kvinnebevegelse og opplysningsarbeid, og skulle komme til å sette dype spor etter seg i det norske samfunnet.
De store utfordringene skapte en sterk interesse for ”det sociale spørsmål” og hvordan det kunne løses. Fra 1880-årene og utover ble offentlige sosialreformer vedtatt, og i løpet av tiårene omkring 1900 ble den såkalte sosialhjelpstaten til. Dette var forløperen til velferdsstaten, og Møller var en av de store pionerene i dette arbeidet. De Castbergske barnelovene av 1916, som blant annet ga barn født utenfor ekteskap rett til sin fars navn og arv, kom til i nært samarbeid mellom Møller og svogeren Johan Castberg.
Veldedighet og frivillig hjelpearbeid skulle allikevel komme til å spille en stor rolle i mange år framover.
Kilde: Katti Anker Møller- mødrene og barnas forkjemper, Elisabeth Lønnå, 2013, Wiwar 5/2013.