"Anton Christiansen og Husstru Jensinne Hansen bor paa Gabrielhyten i Varteig og lever i smaa kaar og har 6 ukomfermerede Barn. Og deres voxene datter Karen Johanne Anthonsen som er jemme hos sine Foreldre i deres brød er Frugtsommelig og venter strax sin nedkomst. Manden er under Doktorhaand og skal ikke arbeide, og de siger at kjeresten til Karen Johanne Antonsen har rømt. Børnene trenger et og andet baade i skolen og hjemmet, og har saaledes meldt sig og beder om hjelp af Fattigkassen og bør nyde en hjelp med Kr 20.00, skriver tyve Kroner. Spydevold i Varteig den 15de Februar Aar 1901. Hans Nielsen, Fattigtilsynsmand."
Nederst har formannen i fattigkassa, Olaf Tonning, anvist pengene:
"Kr 20.00 anvises til udbetaling. Varteig Fattigkommisjon 15. Februar 1901. Olaf Tonning, Formand."
Jeg snur lappen:
"Anthon Kristiansen har modtaget 20 Kr tyve kroner".
Vanligvis finnes beskrivelser som dette i fattigstyrets forhandlingsprotokoller. Det er der vurderingen om den fattige var en "værdig trængende" er nedtegnet. Men her kan vi følge hele saksgangen på en liten lapp, fra tilsynsmannens beskrivelse, fattigstyreformannens anvisning, utbetalingen til den fattige, og regnskapets revisjon. Papiret bærer preg av alle turene i tilsynsmannens lomme mellom fattigkassa og stua til den fattige.
Denne lappen har Anthon Kristiansen selv holdt i hendene for 112 år siden.
"Anton Christiansen Gabrielshyten er fredmdeles syg og holder sengen, og et 14 Aars Barn er meget sykt, og flere av Børnene er lit syge og er trengende og bør nyde en hjelp med Kr 15.00. Spydevold i Varteig, Hans Nielsen, Fattigtilsynsmand."
Nederst på lappen er igjen fattigstyreformann Tonnings anvisning. Han har også notert "Refusjon fra Rakkestad". Det betyr at Anthon hadde hjemstavn, altså regnet som hjemmehørende, i Rakkestad kommune. Med hjemmel i Fattigloven kunne Varteig kommune kreve 2/3 dels refusjon av hjemkommunen for ytelser til Anthon.
På baksiden har Anthon igjen signert for pengene påfølgende dag:
