Inni pakken lå tidligere Varteig kommunes regnskapsbilag for året 1901. Kvitteringer for innkjøp av blyanter, skrivepapir og fyringsved til skolene, stearinlys til kirken og andre løpende utgifter.
Innimellom disse lå noen lapper som skilte seg ut - bilagene fra fattigvesenet. På de håndskrevne lappene, fant jeg korte setninger som beskriver desperat fattigdom i ei norsk Østfoldbygd rundt forrige århundreskifte. Der mennesker sulter og må be om penger fra fattigkassa for å overleve.
Noen navn dukker opp en enkelt gang, med en bønn om penger til klær eller et par vintersko. Andre navn går igjen gjennom året, sånn som familien på husmannsplassen Gabrielhytta som denne fortellingen handler om.